Skjønne Mathea (født Mars-24) ble funnet mens hun lå i en busk og fødte. Hun hadde allerede født tre små guttebabyer. Hun ble straks innlosjert hos et snilt menneske, og etter en stund kom det en siste liten jentebaby. Dette sier fosterhjemmet om Mathea:

Jeg har ikke bare vokst opp med katter, jeg har også mange års erfaring som fosterhjem. Og når jeg sier at Mathea er en veldig unik katt så mener jeg det. Hun er nok ung, og hadde lite til ingen peiling på hvordan hun skulle håndtere kattunger, men har gjort en veldig god jobb. I starten tenkte jeg at hun måtte jo ha hatt et hjem en gang for hun er 100% fortrolig med mennesker, men etter hvert som ukene har gått har jeg sett hvor dypt hennes utekatt-/overlevelsesinstinkter sitter. Hun har luktesansen til å kunne lokalisere den siste godbiten i hele kommunen, kombinert med både evne, kløkt og stahet til å få tak i den om den så befant seg i toppen av flaggstangen på Fløyen. Om hun ikke spiser opp våtfòret hun får står hun og “graver” ved siden av skålen i et tappert forsøk på å gravde ned og spare restene til senere. Hun viser heller ikke stor interesse for leking, hvilket jeg mistenker har å gjøre med at instinktene hennes er tilpasset et liv som utekatt fra hun var liten. Men hun er likevel en av de mest tolerante og trygge kattene jeg har møtt. Hun kan koses, løftes, børstes, og ormekurtabletten spiste hun rett ut av hånden der den lå blant fire andre godbiter. Hun har dog et over-gjennomsnittet sterkt behov for å kunne være ute (noe hun ofte gir verbalt uttrykk for), så hun må få et hjem med trygge utemuligheter. Hun er en herlig katt som jeg absolutt kan anbefale for de fleste typer hjem, inkludert småbarnsfamilier.