Picazzo er en nydelig langhåret herremann på 8,5 år (født mai-17). Han har hatt et godt liv, men må nå finne seg en ny familie å kose seg med.
Dette skriver forrige eier om ham:
Picazzo er en forsiktig katt i den forstand at han holder seg ute når det er store besøk i huset.
Men oppsøker oss i fam. i stol og sofa for kos.
Han krøller seg sammen på fanget og maler. Opplever at han forstår når vi trenger litt kos også. Det er så godt.
Han maler høyt og elsker å bli klødd bak, foran og rundt ørene. Alt rundt hodet, bryst og mellom forbeina. Han liker ikke så godt å bli klappet for mye på bakkroppen.
Men når vi klipper han om våren med maskin er han rolig og godtar det veldig godt. Det kan bli en del floker i løpet av vinteren i den lange vinterpelsen hans.
Han fanger mus og holder seg nær huset og hagen. Kommer for å få mat om morgenen og sover gjerne inne om dagen når vi er på jobb. Da har han kasse med kattesand tilgjengelig.
Han er vant med hund, cockapoo, de levde sammen i to år. De lekte og løp etter hverandre i Hagen og kunne ligge nesten inntil hverandre inne. Picazzo var sjefen og den som satt grenser.
Han har også vært på kattepensjonat 2-3 ganger om sommeren. Der har han likt seg ute og ikke så godt i buret. Fått gode tilbakemeldinger på ham det. Han er en enkel katt å ha i familien.

Shay er en utrolig snill og kjærlig ung guttepus (født 2024). Han ble observert hjemløs i Bergen sentrum i noen måneder, og mange meldte sin bekymring. Eier ble etterlyst mange ganger, men ingen meldte seg. Shay er trolig blitt dumpet eller fraflyttet, forlatt til å klare seg på egen hånd. Til tross for dette er han en svært tillitsfull og snill pus, som virkelig elsker kos, selv om han er litt genert av seg. Han kan også bli litt ivrig med klørna i lek og kos, men dette vil nok roe seg etterhvert som han får et hjem der han også får lov å gå ut.

Skjønne Mathea (født Mars-24) ble funnet mens hun lå i en busk og fødte. Hun hadde allerede født tre små guttebabyer. Hun ble straks innlosjert hos et snilt menneske, og etter en stund kom det en siste liten jentebaby. Dette sier fosterhjemmet om Mathea:

Jeg har ikke bare vokst opp med katter, jeg har også mange års erfaring som fosterhjem. Og når jeg sier at Mathea er en veldig unik katt så mener jeg det. Hun er nok ung, og hadde lite til ingen peiling på hvordan hun skulle håndtere kattunger, men har gjort en veldig god jobb. I starten tenkte jeg at hun måtte jo ha hatt et hjem en gang for hun er 100% fortrolig med mennesker, men etter hvert som ukene har gått har jeg sett hvor dypt hennes utekatt-/overlevelsesinstinkter sitter. Hun har luktesansen til å kunne lokalisere den siste godbiten i hele kommunen, kombinert med både evne, kløkt og stahet til å få tak i den om den så befant seg i toppen av flaggstangen på Fløyen. Om hun ikke spiser opp våtfòret hun får står hun og “graver” ved siden av skålen i et tappert forsøk på å gravde ned og spare restene til senere. Hun viser heller ikke stor interesse for leking, hvilket jeg mistenker har å gjøre med at instinktene hennes er tilpasset et liv som utekatt fra hun var liten. Men hun er likevel en av de mest tolerante og trygge kattene jeg har møtt. Hun kan koses, løftes, børstes, og ormekurtabletten spiste hun rett ut av hånden der den lå blant fire andre godbiter. Hun har dog et over-gjennomsnittet sterkt behov for å kunne være ute (noe hun ofte gir verbalt uttrykk for), så hun må få et hjem med trygge utemuligheter. Hun er en herlig katt som jeg absolutt kan anbefale for de fleste typer hjem, inkludert småbarnsfamilier.